Image

Dypt inne i Trysilskogens magiske verden, i flukt med tretoppene, ruver Lykketoppen høyt oppe. Akkurat her i Korsberget ønsker Bente og Stein, Solveig og Per Asbjørn, velkommen til ei fredelig stund i pakt med deg selv og naturen. Her trenger du ikke jage lykka, den finner deg.

Lykka

Det er med lykka
som med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din når
du ikke lenger jager etter den.
- Hans Børli

Vår første tretopphytte Lykketoppen er plassert midt i hjertet av Per Asbjørns eget barndomsrike, og han har mye å fortelle: «Jeg vokste opp like i nærheten, og husker godt første gang far tok meg med hit til tjernet for å prøve de nye skøytene jeg fikk til jul.»

Stein har også hatt skogen her som sin tumleplass i oppveksten, Per Asbjørns far var Steins bestefar. Stein og Bente bor nå i det samme bestefarhuset som Per Asbjørn vokste opp i, rett nede i svingen før parkeringsplassen som leder til Lykketoppen.

En gang fikk Solveig og Per Asbjørn et opphold på en tretopphytte i gave. Samtidig hadde Bente blitt nysgjerrig, og sammen med Stein holdt hun på å samle kunnskap om all verdens tretopphytter. Etter hvert vokste tanken om å dele tilhørigheten, naturen, gleden, stillheten og dyrelivet de selv er så glade i, med flere. Den første spiren til det som skulle bli Lykketoppen, var sådd.

De satte seg ned sammen og tenkte høyt. Er det mulig for oss å bygge ei slik hytte? Får vi det til? Og hvor skal den i så fall stå? De fant snart ut at de måtte ta skogen med på råd, både når det gjaldt valg av sted og selve byggeprosessen.

Per Asbjørn satte seg ved tegnebrettet, og Stein tok oppgaven å snakke trærne og skogens sak. Snart tok tretopphytta form, med et solid fundament og bygd på påler.

I den urørte skogen lever troll og huldre side om side, stillheten kjennes trygg og dyrelivet er rikt. Den åpne glenna ved Kerstetjernet ble et naturlig valg.

« Vår kjærlighet til skogen og alt levende, gjør at vi verken har boltet, skadet eller bardunert et eneste levende tre. Lykketoppen står derfor på egne ben, og lever i pakt med tretoppene som en venn. »

Møbler, interiør og stemningsfulle detaljer er godt ivaretatt av Bente og Solveig, som vet at den gode gjesteopplevelsen også handler om komfort og hygge, og at innetiden på hytta skal gi rom for rolig pust og lave skuldre.

Lykka

Lykka...? Det er vel de stutte stunder da intet skal hende og intet har hendt.
– Hans Børli